Seniorløper

Sportslig sett ble Boston maraton en nedtur, men opplevelsen var et eventyr. Jeg mente selv at jeg var godt forberedt på løypa og de spesielle utfordringene som traseen hadde. Jeg var godt restituert, ikke syk og følte meg klar for å gjennomføre løpet på en god måte. Det var utrolig spennende å få oppleve og løpe dette legendariske løpet som er arrangert 128 ganger siden 1897. Dette er et flott minne jeg vil ha med meg resten av livet. Været på løpsdagen så ut til å bli bra med 19 grader og svak medvind. Det skulle imidlertid bli varmere og dette er en av grunnene til at jeg ikke presterte optimalt. Den viktigste grunnen mener jeg imidlertid var den svært kuperte løypa. Det gikk nedover i starten, som jeg var forberedt på, men disse høydemetrene måtte jeg hele tiden ta igjen med motbakker. Det var nesten ingen flate partier til å ta seg inn på. Lårene fikk kjørt seg skikkelig og på ca. 20K var jeg stiv i lårmusklene og krampa begynte å komme i hamstring. Jeg forsto da at dette ikke ble

Alle løp har sine særpreg og bør planlegges separat. Jeg liker å sette meg inn i løypa og lage en "kampplan". Er løypa flat eller kupert? Hvordan er underlaget og hvordan ser værmeldingen ut?. Samtidig tror jeg ikke man skal henge seg for mye opp i detaljer, men alltid være åpen for å ta ting på sparket. Til syvende og sist handler det om å løpe hurtigst mulig fra A til B, men det kan jo være greit å vite at det kommer en bratt bakke midtveis eller at det ikke er drikkestasjoner. De lengste løpene pleier jeg å dele opp i mindre deler utfra løypeprofil og hovedfokus. Under har jeg satt opp de ulike delene for løypa i Boston Marathon med en beskrivelse og hvordan jeg tenker å angripe løpet. 0 - 6,3K           Første kilometer er relativt bratt ned, ca. 40 høydemeter. Ikke løp raskere enn 4:30! Deretter blir det flatt og slakt ned til 6,3K. Løp avslappet uten å bremse for mye for å spare lårene. Kom i gang med løpet uten å stresse! 6,3 - 24,7K      Første kilometer er slak t op

Relativt sett er løping en billig idrett og det er svært lite som egentlig skal til for å kunne utøve den. Det er imidlertid smart å bruke litt penger på gode sko. Jeg er rimelig sikker på at jeg har unngått mange skader ved å skifte sko med jevne mellomrom og da sko med god demping. Når det gjelder konkurransesko, er motivasjonen litt annerledes. Da er det ikke like mye sunn fornuft som motiverer til skobytte. Nye "supersko" med karbonsåle er dyrere og ikke noe bedre enn normale løpesko for beskyttelse mot skader. Snarere tvert imot ettersom de hjelper deg til å løpe hurtigere enn du kanskje har godt av. Men det er jo fantastisk motiverende å kunne ha på ett par med gode karbonsko i konkurranse. Jeg har alltid sverget til Asics løpesko fordi de har hatt en passform som jeg liker. Når jeg skulle kjøpe mine første "supersko" ble det imidlertis Nike Vaporfly Next%. Disse skoene ble innkjøpt til Valencia maraton i 2021. Jeg elsket de skoene og de var fantastisk å løpe

Det er vanskelig å forberede seg til vårmaraton med de værforholdene man har i Norge. Jeg bor i midt Norge og det har så langt vært svært krevende forhold ute. Det er da spesielt de viktige langturene som er den største utfordringen. Så langt har jeg funnet løsninger på mølle, innendørsbane og lange skiturer. Denne helga så det endelig ut til å bli brukbare forhold til langtur ute. Planen var egentlig en kortere langtur med innslag av fart, men jeg bestemte meg for å endre til en lang langtur opp mot tre og en halv time. Jeg mener at disse turene er svært viktig som grunnlag til å tåle distansen. Det kom litt snø i siste liten og det ble mer vind enn forventet. Turen ble derfor ganske tung med til dels kraftig motvind og snø på tilbaketuren. Uansett en vel gjennomført økt og nyttig trening før Boston om 8 uker.

Etter tre uker med god trening, startet det nye året relativt greit. Noe ugreie med smerte i ryggen kom akutt mandag 15/1, men uten at det hindret meg i å løpe. En uke senere hadde jeg fortsatt smerter nederst i korsryggen, men det var avtagende. Jeg kunne til og med fullføre 33K i Ranheimshallen uten at ryggen protesterte på dette. Jeg har enda ikke noen god forklaring på årsaken til ryggsmertene, men den mest nærliggende forklaringen er endret arbeidssted og kontorstol som skjedde etter nyttår. Så, etter en god start på uke 4 og jeg på onsdag endelig øynet muligheten til en langtur utendørs til helga, kom forkjølelsen som kona hadde slitt med de siste ukene. Jeg fikk feber med hoste og løpetrening var uaktuelt. Nå på søndag er jeg feberfri, men er usikker på når jeg kan gjenoppta treningen. Jeg tror det lønner seg å være tålmodig, men det frister å teste litt på mølla i morgen. En hyggelig oppmuntring i den litt vanskelige oppkjøringen til Boston var en invitasjon til VM for veterane

Årets juleferie skulle feires på hytta med hele familien samlet. Jeg hadde planlagt lange skiturer og en uke med grei trening selv om løpeskoene skulle få hvile noen dager. Vi kom opp to dager før julaften og det meste gikk etter planen ... så ble de første to syke med oppkast og kvalme. Var det maten? Var det noe smittsomt? Når neste "pulje" ble syke, skjønte vi at dette nok var et virus. Selv fikk jeg to døgn med kvalme, oppkast og løs mage. Treningsmessig ble dette slitsomt og enda en ubeleilig pause i maratonprogrammet. I dag 30 desember fikk jeg endelig gjennomført en god og lang skitur og jeg ser fram til å restarte på nyåret med de siste 15 ukene før det braker løs i Boston. Jeg planlegger nå å prioritere mengde framfor tempo. Transportjogg eller gange til og fra jobb samt relativt lavt tempo på intervall og kvalitetsøkter. Den viktige langturen er fortsatt en utfordring på denne tiden av året. Jeg hater å fryse, og etter 3 timer med rolig løping i -10 grader blir det

Etter en fin oppstart på mitt program fram mot Boston maraton, kom det en forkjølelse med noen dager feber. Et slikt avbrekk i trening kommer alltid ubeleilig, men jeg tror man bare må innfinne seg med situasjonen og justere planen deretter. Sykdommen kom brått og uventet der jeg løp langtur på lørdag og lå utslått med feber dagen etter. Heldigvis ser det ikke ut til at dette var noe alvorlig ettersom jeg følte meg klar til trening allerede etter en uke med pause. Det har nå vært en lengre periode med kulde og vanskelige løpeforhold. Jeg forholder meg derfor i stor grad til mølletrening og, spesielt med oppstart etter sykdom, passer dette godt. Langturer framover planlegger jeg på ski, men jeg håper det snart kan bli løpbart ute. Også med tanke på at vi nå går inn i julehøytiden der det blir mye tid på hytta, vil mye av treningen foregå i skisporet.