Gå til hovedinnhold

Invitasjon til Sydney.

Etter tre uker med god trening, startet det nye året relativt greit. Noe ugreie med smerte i ryggen kom akutt mandag 15/1, men uten at det hindret meg i å løpe. En uke senere hadde jeg fortsatt smerter nederst i korsryggen, men det var avtagende. Jeg kunne til og med fullføre 33K i Ranheimshallen uten at ryggen protesterte på dette. Jeg har enda ikke noen god forklaring på årsaken til ryggsmertene, men den mest nærliggende forklaringen er endret arbeidssted og kontorstol som skjedde etter nyttår.

Så, etter en god start på uke 4 og jeg på onsdag endelig øynet muligheten til en langtur utendørs til helga, kom forkjølelsen som kona hadde slitt med de siste ukene. Jeg fikk feber med hoste og løpetrening var uaktuelt. Nå på søndag er jeg feberfri, men er usikker på når jeg kan gjenoppta treningen. Jeg tror det lønner seg å være tålmodig, men det frister å teste litt på mølla i morgen.

En hyggelig oppmuntring i den litt vanskelige oppkjøringen til Boston var en invitasjon til VM for veteraner i Sydney. Dette blir nok litt for hektisk og kostbart i denne omgang, men kanskje ved en senere anledning. Sydney er byen det snakkes om når det gjelder utvidelse av Mayor-løpene.

Som jeg har antydet tidligere, er ikke forholdene særlig gode for utendørs løping. Sprengkulde, holkeføre og snøstorm er beskrivende ord for de ulike forholdene som råder. Jeg prøver så godt jeg kan å ta de mulighetene jeg får til løping og trening. Transport til og fra jobb foregår på føttene enten som hurtig gange eller rolig jogg. 

Jeg har også hatt noen gode turer på ski der forholdene i seg selv har gitt god treningseffekt. Slik som her som bildet, er det ikke akkurat perfekte forhold for ski. God trening er det imidlertid og på ingen måte bortkastet, selv om jeg hadde ønsket meg bedre forhold. Jeg er enda ikke særlig bekymret for Boston Marathon som nærmer seg med stormskritt, men jeg må snart få gjennomført noen lange turer på asfalt i litt kupert terreng. Det er nå kun 11 uker igjen til løpet.


Populære innlegg fra denne bloggen

Påmelding til Boston maraton.

Som en oppfølging av min plan om å løpe de "Seks store", var Stockholm maraton første skritt på vegen. Kravet for å kvalifisere til Boston maraton ble innfridd med god margin og derfor leverte jeg en søknad om startnummer innen søknadsfristen. Ved å være oppmerksom, kunne jeg tidlig få min tid i Stockholm maraton verifisert og akseptert som en godkjent tid for å kvalifisere til Boston. Uansett  måtte jeg vente på endelig godkjenning av startnummer. Min sluttid Stockholm var 25 minutter bedre enn minimumskravet for Boston, men det var allikevel en lettelse å få beskjed om at jeg hadde garantert plass i 128 utgave av Boston maraton 15 april 2024. Flyreise og hotell er allerede bestilt, så da er det bare å legge en plan utover vinteren for kontinuitet og god maratontrening. Jeg jobber med en 24 ukers plan som starter mandag 30. oktober. Jeg tenker å endre litt på min standard trening med å løpe lenger, men roligere. En av utfordringene blir langturer på vinteren. Jeg må jo løpe

Planlegging av ny sesong

Høsten har festet sitt grep og det er på tide å komme i gang med systematisk trening igjen. Neste år blir litt annerledes enn tidligere ettersom jeg planlegger to maratonløp; Boston 15 april og New York 3. november. Boston er "spikret", men New York er enda bare et ønske og en plan. Jeg konsentrerer meg derfor i første rekke om en plan frem mot Boston maraton . Trening mot maratonløp krever høyere mengde enn jeg normalt løper og dette må innarbeides gradvis. Planen går over 24 uker som jeg har delt i 5 perioder med ulikt fokus: periode på 3 uker med oppkjøring og forberedelse til mer mengde. Lav intensitet. periode på 6 uker med gradvis øking av mengde. Intensiteten holdes relativt lav. periode på 6 uker med fokus på å stabilisere mengde, men øke andel med høy intensitet. periode på 6 uker der mengden er stabil, men intensiteten øker gradvis. periode på 3 uker med nedtrapping og bygging av overskudd før løp.

Nye konkurransesko!

Relativt sett er løping en billig idrett og det er svært lite som egentlig skal til for å kunne utøve den. Det er imidlertid smart å bruke litt penger på gode sko. Jeg er rimelig sikker på at jeg har unngått mange skader ved å skifte sko med jevne mellomrom og da sko med god demping. Når det gjelder konkurransesko, er motivasjonen litt annerledes. Da er det ikke like mye sunn fornuft som motiverer til skobytte. Nye "supersko" med karbonsåle er dyrere og ikke noe bedre enn normale løpesko for beskyttelse mot skader. Snarere tvert imot ettersom de hjelper deg til å løpe hurtigere enn du kanskje har godt av. Men det er jo fantastisk motiverende å kunne ha på ett par med gode karbonsko i konkurranse. Jeg har alltid sverget til Asics løpesko fordi de har hatt en passform som jeg liker. Når jeg skulle kjøpe mine første "supersko" ble det imidlertis Nike Vaporfly Next%. Disse skoene ble innkjøpt til Valencia maraton i 2021. Jeg elsket de skoene og de var fantastisk å løpe