Invitasjon til Sydney.

Etter tre uker med god trening, startet det nye året relativt greit. Noe ugreie med smerte i ryggen kom akutt mandag 15/1, men uten at det hindret meg i å løpe. En uke senere hadde jeg fortsatt smerter nederst i korsryggen, men det var avtagende. Jeg kunne til og med fullføre 33K i Ranheimshallen uten at ryggen protesterte på dette. Jeg har enda ikke noen god forklaring på årsaken til ryggsmertene, men den mest nærliggende forklaringen er endret arbeidssted og kontorstol som skjedde etter nyttår.

Så, etter en god start på uke 4 og jeg på onsdag endelig øynet muligheten til en langtur utendørs til helga, kom forkjølelsen som kona hadde slitt med de siste ukene. Jeg fikk feber med hoste og løpetrening var uaktuelt. Nå på søndag er jeg feberfri, men er usikker på når jeg kan gjenoppta treningen. Jeg tror det lønner seg å være tålmodig, men det frister å teste litt på mølla i morgen.

En hyggelig oppmuntring i den litt vanskelige oppkjøringen til Boston var en invitasjon til VM for veteraner i Sydney. Dette blir nok litt for hektisk og kostbart i denne omgang, men kanskje ved en senere anledning. Sydney er byen det snakkes om når det gjelder utvidelse av Mayor-løpene.

Som jeg har antydet tidligere, er ikke forholdene særlig gode for utendørs løping. Sprengkulde, holkeføre og snøstorm er beskrivende ord for de ulike forholdene som råder. Jeg prøver så godt jeg kan å ta de mulighetene jeg får til løping og trening. Transport til og fra jobb foregår på føttene enten som hurtig gange eller rolig jogg. 

Jeg har også hatt noen gode turer på ski der forholdene i seg selv har gitt god treningseffekt. Slik som her som bildet, er det ikke akkurat perfekte forhold for ski. God trening er det imidlertid og på ingen måte bortkastet, selv om jeg hadde ønsket meg bedre forhold. Jeg er enda ikke særlig bekymret for Boston Marathon som nærmer seg med stormskritt, men jeg må snart få gjennomført noen lange turer på asfalt i litt kupert terreng. Det er nå kun 11 uker igjen til løpet.