Gå til hovedinnhold

Invitasjon til Sydney.

Etter tre uker med god trening, startet det nye året relativt greit. Noe ugreie med smerte i ryggen kom akutt mandag 15/1, men uten at det hindret meg i å løpe. En uke senere hadde jeg fortsatt smerter nederst i korsryggen, men det var avtagende. Jeg kunne til og med fullføre 33K i Ranheimshallen uten at ryggen protesterte på dette. Jeg har enda ikke noen god forklaring på årsaken til ryggsmertene, men den mest nærliggende forklaringen er endret arbeidssted og kontorstol som skjedde etter nyttår.

Så, etter en god start på uke 4 og jeg på onsdag endelig øynet muligheten til en langtur utendørs til helga, kom forkjølelsen som kona hadde slitt med de siste ukene. Jeg fikk feber med hoste og løpetrening var uaktuelt. Nå på søndag er jeg feberfri, men er usikker på når jeg kan gjenoppta treningen. Jeg tror det lønner seg å være tålmodig, men det frister å teste litt på mølla i morgen.

En hyggelig oppmuntring i den litt vanskelige oppkjøringen til Boston var en invitasjon til VM for veteraner i Sydney. Dette blir nok litt for hektisk og kostbart i denne omgang, men kanskje ved en senere anledning. Sydney er byen det snakkes om når det gjelder utvidelse av Mayor-løpene.

Som jeg har antydet tidligere, er ikke forholdene særlig gode for utendørs løping. Sprengkulde, holkeføre og snøstorm er beskrivende ord for de ulike forholdene som råder. Jeg prøver så godt jeg kan å ta de mulighetene jeg får til løping og trening. Transport til og fra jobb foregår på føttene enten som hurtig gange eller rolig jogg. 

Jeg har også hatt noen gode turer på ski der forholdene i seg selv har gitt god treningseffekt. Slik som her som bildet, er det ikke akkurat perfekte forhold for ski. God trening er det imidlertid og på ingen måte bortkastet, selv om jeg hadde ønsket meg bedre forhold. Jeg er enda ikke særlig bekymret for Boston Marathon som nærmer seg med stormskritt, men jeg må snart få gjennomført noen lange turer på asfalt i litt kupert terreng. Det er nå kun 11 uker igjen til løpet.


Populære innlegg fra denne bloggen

Påmelding til Boston maraton.

Som en oppfølging av min plan om å løpe de "Seks store", var Stockholm maraton første skritt på vegen. Kravet for å kvalifisere til Boston maraton ble innfridd med god margin og derfor leverte jeg en søknad om startnummer innen søknadsfristen. Ved å være oppmerksom, kunne jeg tidlig få min tid i Stockholm maraton verifisert og akseptert som en godkjent tid for å kvalifisere til Boston. Uansett  måtte jeg vente på endelig godkjenning av startnummer. Min sluttid Stockholm var 25 minutter bedre enn minimumskravet for Boston, men det var allikevel en lettelse å få beskjed om at jeg hadde garantert plass i 128 utgave av Boston maraton 15 april 2024. Flyreise og hotell er allerede bestilt, så da er det bare å legge en plan utover vinteren for kontinuitet og god maratontrening. Jeg jobber med en 24 ukers plan som starter mandag 30. oktober. Jeg tenker å endre litt på min standard trening med å løpe lenger, men roligere. En av utfordringene blir langturer på vinteren. Jeg må jo løpe ...

6-hours in Hell

Ultraløp er ikke noe jeg har vurdert tidligere, men ble fristet til å prøve meg på 6-timersløp. Dette er noe jeg mente var overkommelig og en fin trening mot kommende maratonløp. Jeg har lenge tenkt på å trene litt overdistanse for å bli mer utholdende, så muligheten kom under Hell løpefestival . Løpet ble arrangert på Øverlands Minde på Stjørdal der vi løp en runde på 1185,6 meter rundt og delvis inne på friidrettsbanen. Relativt paddeflat løype. Løpsdagen ble en sjeldent varm dag i Trøndelag med 25 grader og sol, noe som preget løpet og prestasjonen. Jeg hadde en plan om å løpe som om det var en rolig langtur og fullføre på ca. 60km, men måtte nøye meg med 56,7km. Alt i alt var det en fin opplevelse som jeg tror jeg vil gjenta.

Stockholm Maraton

For å kvalifisere meg til ett av de store løpene, måtte jeg finne et godkjent løp. I tillegg måtte det skje før søknadsfristen. Valget falt på Stockholm og målet var å løpe under 3.30, men det skulle vise seg å bli for tungt. Jeg stilte meg opp bak en fartsholder til 3:30 og det føltes greit de første kilometerne, men halvveis begynte jeg å kjenne på varmen og på 25K fikk jeg krampe i venstre legg. Det var da bare å ty til plan B som var å komme inn under kvalifiseringstiden til Boston for aldersgruppe 65 - 69. Jeg kom i mål under 3:40, så da var det bare å registrere søknad til Boston Marathon når denne åpnet. Stockholm Marathon på en slik dag, var en fantastisk opplevelse, men løypa var tyngre enn jeg hadde trodd. Den er ganske kupert og det er noen seige motbakker. Jeg tror krampen jeg kjente på kunne vært unngått dersom jeg hadde fått inn noe salt eller elektrolytter. Dette blir det å teste ut i kommende løp.