Gå til hovedinnhold

Invitasjon til Sydney.

Etter tre uker med god trening, startet det nye året relativt greit. Noe ugreie med smerte i ryggen kom akutt mandag 15/1, men uten at det hindret meg i å løpe. En uke senere hadde jeg fortsatt smerter nederst i korsryggen, men det var avtagende. Jeg kunne til og med fullføre 33K i Ranheimshallen uten at ryggen protesterte på dette. Jeg har enda ikke noen god forklaring på årsaken til ryggsmertene, men den mest nærliggende forklaringen er endret arbeidssted og kontorstol som skjedde etter nyttår.

Så, etter en god start på uke 4 og jeg på onsdag endelig øynet muligheten til en langtur utendørs til helga, kom forkjølelsen som kona hadde slitt med de siste ukene. Jeg fikk feber med hoste og løpetrening var uaktuelt. Nå på søndag er jeg feberfri, men er usikker på når jeg kan gjenoppta treningen. Jeg tror det lønner seg å være tålmodig, men det frister å teste litt på mølla i morgen.

En hyggelig oppmuntring i den litt vanskelige oppkjøringen til Boston var en invitasjon til VM for veteraner i Sydney. Dette blir nok litt for hektisk og kostbart i denne omgang, men kanskje ved en senere anledning. Sydney er byen det snakkes om når det gjelder utvidelse av Mayor-løpene.

Som jeg har antydet tidligere, er ikke forholdene særlig gode for utendørs løping. Sprengkulde, holkeføre og snøstorm er beskrivende ord for de ulike forholdene som råder. Jeg prøver så godt jeg kan å ta de mulighetene jeg får til løping og trening. Transport til og fra jobb foregår på føttene enten som hurtig gange eller rolig jogg. 

Jeg har også hatt noen gode turer på ski der forholdene i seg selv har gitt god treningseffekt. Slik som her som bildet, er det ikke akkurat perfekte forhold for ski. God trening er det imidlertid og på ingen måte bortkastet, selv om jeg hadde ønsket meg bedre forhold. Jeg er enda ikke særlig bekymret for Boston Marathon som nærmer seg med stormskritt, men jeg må snart få gjennomført noen lange turer på asfalt i litt kupert terreng. Det er nå kun 11 uker igjen til løpet.


Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Trondheim halvmaraton 2022

Sist jeg deltok i Trondheim maraton var i 1995 da jeg fullførte min tredje helmaraton og endelig kom meg under 4 timer på distansen. Nå var jeg igjen påmeldt, men nå for halvmaraton i Trondheim. Løpet går 14 dager før Oslo maraton, så det passer perfekt for en siste hard løpeøkt før Oslo, som er årets høydepunkt. Planen var å legge inn en rask 10K i konkurransefart med kontrollert oppstart og avslutning. Planen fungerte perfekt og jeg løp med en god følelse. Kom i mål kontrollert under 1:40. PS! Noen dager senere testet jeg positivt for korona og jeg ble da kun tilskuer til Oslo maraton. Kjedelig, men slik er livet.
Les mer

Trondheim skogsmaraton 2022

Etter en periode med sykdom der jeg testet positivt for korona, følte jeg meg klar for å konkurrere igjen. Sett i ettertid tror jeg at jeg burde vært mer tålmodig, men det er vanskelig å si. Uansett ble ikke dette løpet noen hyggelig opplevelse. Etter ca. 5K hadde jeg et fall der jeg skrapet opp kneet og fikk et kutt over øyet. Jeg var nok preget av dette og burde sikkert ha brutt der og da. Det ligger ikke for meg å bryte løp så jeg fortsatte og fikk vasket av meg det verste blodsølet. Etter ca. 14K falt jeg enda en gang og når jeg rett etterpå falt en tredje gang, ble det nesten komisk. Nå var det bare å roe ned drastisk og gå/småjogge til mål til en tid rett over to timer. Ved målgang så det ut som jeg hadde vært i krigen og jeg følte liten lyst til å melde meg på til neste år. PS! Etter pleie av sår både kroppslig og mentalt, bestemte jeg meg for å stille til løp neste år også. Ett år senere har jeg fortsatt arr på kneet, men jeg må bare "komme meg på hesten" igjen. I 202...
Les mer

Juleferie og omgangssyke

Årets juleferie skulle feires på hytta med hele familien samlet. Jeg hadde planlagt lange skiturer og en uke med grei trening selv om løpeskoene skulle få hvile noen dager. Vi kom opp to dager før julaften og det meste gikk etter planen ... så ble de første to syke med oppkast og kvalme. Var det maten? Var det noe smittsomt? Når neste "pulje" ble syke, skjønte vi at dette nok var et virus. Selv fikk jeg to døgn med kvalme, oppkast og løs mage. Treningsmessig ble dette slitsomt og enda en ubeleilig pause i maratonprogrammet. I dag 30 desember fikk jeg endelig gjennomført en god og lang skitur og jeg ser fram til å restarte på nyåret med de siste 15 ukene før det braker løs i Boston. Jeg planlegger nå å prioritere mengde framfor tempo. Transportjogg eller gange til og fra jobb samt relativt lavt tempo på intervall og kvalitetsøkter. Den viktige langturen er fortsatt en utfordring på denne tiden av året. Jeg hater å fryse, og etter 3 timer med rolig løping i -10 grader blir det ...
Les mer