Gå til hovedinnhold

Om meg og min bakgrunn

Mot mål i Oslo halvmaraton

Jeg er en godt voksen mann som liker å løpe langt.

Denne interessen har jeg hatt store deler av livet, men jeg har aldri satset aktivt på noe tidspunkt. I ungdommen var jeg mer opptatt av musikk og korps. I 20-årene startet jeg med o-løp i bedriftssammenheng og dette fulgte meg i mange år. Ren løpetrening og gateløp overtok på et tidspunkt all trening og aktivitetsnivået har variert ut ifra interesse og livssituasjon.

I dag kan jeg se tilbake på en periode på over 10 år med jevn kontinuitet på løpetreningen og regner meg selv som en "supermosjonist". I dette legger jeg at jeg er over gjennomsnittet opptatt av trening og da spesielt løpetrening.

Selv om hovedmotivasjonen for trening er helse og generell form, blir jeg motivert av å konkurrere i løp med aldersbestemte klasser. Dette er også sosialt og jeg treffer ofte løpere med samme motivasjon som meg selv.

I vinterhalvåret blir mye av løpetreningen erstattet med skigåing, noe jeg mener er fint for å unngå skader. Jeg elsker å gå lange fjellturer og dette blir et godt supplement i treningsarbeidet.

Min treningsfilosofi er relativt enkel og jeg forsøker som regel å leve etter et motto om at "litt trening er bedre enn ingen trening". Selv om løping er en enkel idrett, er noe av gleden ved hobbyen planlegging og nerding på detaljer. Hvordan kan jeg forberede meg best mulig til et bestemt løp? Hvordan trener de beste? Hvilke sko skal jeg benytte?

Grunnstammen i en treningsuke er tre økter; en intervalløkt med drag på ca. 4-5 minutter på intensitet rundt halvmaratonfart, en tempoøkt med lengre drag eller sammenhengende løping "behagelig anstrengende". Den tredje grunnøkta er ukas langtur i rolig pratefart. Resten av treningen blir rolig løping for å oppnå ønsket mengde.

Populære innlegg fra denne bloggen

Påmelding til Boston maraton.

Som en oppfølging av min plan om å løpe de "Seks store", var Stockholm maraton første skritt på vegen. Kravet for å kvalifisere til Boston maraton ble innfridd med god margin og derfor leverte jeg en søknad om startnummer innen søknadsfristen. Ved å være oppmerksom, kunne jeg tidlig få min tid i Stockholm maraton verifisert og akseptert som en godkjent tid for å kvalifisere til Boston. Uansett  måtte jeg vente på endelig godkjenning av startnummer. Min sluttid Stockholm var 25 minutter bedre enn minimumskravet for Boston, men det var allikevel en lettelse å få beskjed om at jeg hadde garantert plass i 128 utgave av Boston maraton 15 april 2024. Flyreise og hotell er allerede bestilt, så da er det bare å legge en plan utover vinteren for kontinuitet og god maratontrening. Jeg jobber med en 24 ukers plan som starter mandag 30. oktober. Jeg tenker å endre litt på min standard trening med å løpe lenger, men roligere. En av utfordringene blir langturer på vinteren. Jeg må jo løpe ...

Juleferie og omgangssyke

Årets juleferie skulle feires på hytta med hele familien samlet. Jeg hadde planlagt lange skiturer og en uke med grei trening selv om løpeskoene skulle få hvile noen dager. Vi kom opp to dager før julaften og det meste gikk etter planen ... så ble de første to syke med oppkast og kvalme. Var det maten? Var det noe smittsomt? Når neste "pulje" ble syke, skjønte vi at dette nok var et virus. Selv fikk jeg to døgn med kvalme, oppkast og løs mage. Treningsmessig ble dette slitsomt og enda en ubeleilig pause i maratonprogrammet. I dag 30 desember fikk jeg endelig gjennomført en god og lang skitur og jeg ser fram til å restarte på nyåret med de siste 15 ukene før det braker løs i Boston. Jeg planlegger nå å prioritere mengde framfor tempo. Transportjogg eller gange til og fra jobb samt relativt lavt tempo på intervall og kvalitetsøkter. Den viktige langturen er fortsatt en utfordring på denne tiden av året. Jeg hater å fryse, og etter 3 timer med rolig løping i -10 grader blir det ...

Planlegging av løp - Løpsstrategi Boston

Alle løp har sine særpreg og bør planlegges separat. Jeg liker å sette meg inn i løypa og lage en "kampplan". Er løypa flat eller kupert? Hvordan er underlaget og hvordan ser værmeldingen ut?. Samtidig tror jeg ikke man skal henge seg for mye opp i detaljer, men alltid være åpen for å ta ting på sparket. Til syvende og sist handler det om å løpe hurtigst mulig fra A til B, men det kan jo være greit å vite at det kommer en bratt bakke midtveis eller at det ikke er drikkestasjoner. De lengste løpene pleier jeg å dele opp i mindre deler utfra løypeprofil og hovedfokus. Under har jeg satt opp de ulike delene for løypa i Boston Marathon med en beskrivelse og hvordan jeg tenker å angripe løpet. 0 - 6,3K           Første kilometer er relativt bratt ned, ca. 40 høydemeter. Ikke løp raskere enn 4:30! Deretter blir det flatt og slakt ned til 6,3K. Løp avslappet uten å bremse for mye for å spare lårene. Kom i gang med løpet uten å stresse! 6,3 - 24,7K    ...