Seniorløper

Høsten har festet sitt grep og det er på tide å komme i gang med systematisk trening igjen. Neste år blir litt annerledes enn tidligere ettersom jeg planlegger to maratonløp; Boston 15 april og New York 3. november. Boston er "spikret", men New York er enda bare et ønske og en plan. Jeg konsentrerer meg derfor i første rekke om en plan frem mot Boston maraton . Trening mot maratonløp krever høyere mengde enn jeg normalt løper og dette må innarbeides gradvis. Planen går over 24 uker som jeg har delt i 5 perioder med ulikt fokus: periode på 3 uker med oppkjøring og forberedelse til mer mengde. Lav intensitet. periode på 6 uker med gradvis øking av mengde. Intensiteten holdes relativt lav. periode på 6 uker med fokus på å stabilisere mengde, men øke andel med høy intensitet. periode på 6 uker der mengden er stabil, men intensiteten øker gradvis. periode på 3 uker med nedtrapping og bygging av overskudd før løp.

Etter en lang konkurransesesong er det fint å ta noen uker med pause og tenke litt tilbake på hvilke erfaringer sesongen har gitt meg. Sesongen startet med Trønderjogg 25 april og ble avsluttet med skogsmaraton sist helg. Totalt har det vært 15 løp med tre halvmaraton og en helmaraton. Høydepunktet var uten tvil Stockholm Marathon 3. juni. Jeg har holdt meg skadefri og foruten noen dager med forkjølelse etter Oslo halv, har jeg heller ikke vært syk. Kontinuiteten på trening har derfor vært svært bra. Mye av vårsesongen hadde naturlig nok fokus mot Stockholm og da ble det noen svært lange turer. Jeg er svært fornøyd med at jeg nå er kvalifisert til Boston Marathon, men ikke spesielt fornøyd med sesongen totalt. Tatt i betraktning at jeg har vært skadefri og trent jevnt og trutt, burde jeg hatt noe framgang. Jeg kan ikke se at jeg har forbedret mine tider på noen av løpene jeg har stilt opp i og det er skuffende. Jeg har mistenkt at det kan ha sammenheng med covid som jeg hadde på høste

Årets utgave av Trondheim skogsmaraton ble en slitsom affære med snø, hagl, regn, gjørme og solgløtt i perioder. Etter fjorårets dårlige opplevelse med et stygt fall, bestemte jeg meg for å ta dette løpet som en hard langtur. Også i år hadde jeg nettopp vært forkjølet og er nok ikke fullstendig restituert enda, så det ble mer enn tungt nok. Spesielt stigningen fra Teisendammen til Fjellseter er tung og utmattende. Tross utfordrende forhold var det et flott arrangement og jeg er fornøyd med gjennomført løp. Nå blir det noen uker med sesongpause før jeg setter i gang med trening mot Boston Marathon til våren.