Gå til hovedinnhold

Langtur - Bygging av utholdenhet

Langtur i Italia
Jeg gjennomfører som regel en langtur hver uke. For at jeg skal registrere en løpetur som langtur, må den være over 16K. Innenfor begrepet langtur deler jeg inn i langtur og lang langtur der lang langtur er over 25K. En "normal" langtur for meg er ca. 21K. Det er kun i forbindelse med maratontrening jeg løper turer over 25K.

Jeg prøver å ikke tenke så mye på fart, men heller en følelse der jeg har en øvre pulsgrense. Jeg kan for eksempel bestemme meg for at hvis jeg kommer opp i 140 slag, skal jeg begynne å gå eller roe ned. Jeg liker begrepet "pratefart". Det sier mye om følelsen jeg ønsker på en normal langtur.

Etter ca. en time rolig løping opplever jeg at kroppen sier ifra om redusert energitilgjengelighet. Dette kan føles som et ubehag med kvalme og slapphet Vi har selvfølgelig energireserver nok til å løpe mange timer enda, men kroppen vil nødig ta i bruk sine opplagrede fettreserver. Det er akkurat fettforbrenning vi ønsker å få i gang på en langtur, så da begynner langturen egentlig for fullt etter ca. en time. For meg går dette "ubehaget" hurtig over og jeg tolker det som at jeg har trent kroppen til å starte tidlig med fettforbrenning.

Normalt har jeg ikke med noe annet en vann, men jeg pleier å ta med gel på noen av de lange langturene. Det er viktig å trene på inntak av næring før løp. I konkurranser har jeg benyttet to gel på halvmaraton og 6 på hel. Da er det viktig å starte tidlig slik at kroppen rekker nyttiggjøre seg av næringen.

En annen viktig effekt av lange langturer er herding av bein og kropp generelt. Jeg opplever at dette er ferskvare og må trenes på nytt før hver maratonkonkurranse. Uten denne herdingen blir de siste kilometerne på en maraton svært tunge og det kan hende man treffer den beryktede "veggen" etter 30K.

Populære innlegg fra denne bloggen

Påmelding til Boston maraton.

Som en oppfølging av min plan om å løpe de "Seks store", var Stockholm maraton første skritt på vegen. Kravet for å kvalifisere til Boston maraton ble innfridd med god margin og derfor leverte jeg en søknad om startnummer innen søknadsfristen. Ved å være oppmerksom, kunne jeg tidlig få min tid i Stockholm maraton verifisert og akseptert som en godkjent tid for å kvalifisere til Boston. Uansett  måtte jeg vente på endelig godkjenning av startnummer. Min sluttid Stockholm var 25 minutter bedre enn minimumskravet for Boston, men det var allikevel en lettelse å få beskjed om at jeg hadde garantert plass i 128 utgave av Boston maraton 15 april 2024. Flyreise og hotell er allerede bestilt, så da er det bare å legge en plan utover vinteren for kontinuitet og god maratontrening. Jeg jobber med en 24 ukers plan som starter mandag 30. oktober. Jeg tenker å endre litt på min standard trening med å løpe lenger, men roligere. En av utfordringene blir langturer på vinteren. Jeg må jo løpe

Planlegging av ny sesong

Høsten har festet sitt grep og det er på tide å komme i gang med systematisk trening igjen. Neste år blir litt annerledes enn tidligere ettersom jeg planlegger to maratonløp; Boston 15 april og New York 3. november. Boston er "spikret", men New York er enda bare et ønske og en plan. Jeg konsentrerer meg derfor i første rekke om en plan frem mot Boston maraton . Trening mot maratonløp krever høyere mengde enn jeg normalt løper og dette må innarbeides gradvis. Planen går over 24 uker som jeg har delt i 5 perioder med ulikt fokus: periode på 3 uker med oppkjøring og forberedelse til mer mengde. Lav intensitet. periode på 6 uker med gradvis øking av mengde. Intensiteten holdes relativt lav. periode på 6 uker med fokus på å stabilisere mengde, men øke andel med høy intensitet. periode på 6 uker der mengden er stabil, men intensiteten øker gradvis. periode på 3 uker med nedtrapping og bygging av overskudd før løp.

Nye konkurransesko!

Relativt sett er løping en billig idrett og det er svært lite som egentlig skal til for å kunne utøve den. Det er imidlertid smart å bruke litt penger på gode sko. Jeg er rimelig sikker på at jeg har unngått mange skader ved å skifte sko med jevne mellomrom og da sko med god demping. Når det gjelder konkurransesko, er motivasjonen litt annerledes. Da er det ikke like mye sunn fornuft som motiverer til skobytte. Nye "supersko" med karbonsåle er dyrere og ikke noe bedre enn normale løpesko for beskyttelse mot skader. Snarere tvert imot ettersom de hjelper deg til å løpe hurtigere enn du kanskje har godt av. Men det er jo fantastisk motiverende å kunne ha på ett par med gode karbonsko i konkurranse. Jeg har alltid sverget til Asics løpesko fordi de har hatt en passform som jeg liker. Når jeg skulle kjøpe mine første "supersko" ble det imidlertis Nike Vaporfly Next%. Disse skoene ble innkjøpt til Valencia maraton i 2021. Jeg elsket de skoene og de var fantastisk å løpe