Jeg prøver å ikke tenke så mye på fart, men heller en følelse der jeg har en øvre pulsgrense. Jeg kan for eksempel bestemme meg for at hvis jeg kommer opp i 140 slag, skal jeg begynne å gå eller roe ned. Jeg liker begrepet "pratefart". Det sier mye om følelsen jeg ønsker på en normal langtur.
Etter ca. en time rolig løping opplever jeg at kroppen sier ifra om redusert energitilgjengelighet. Dette kan føles som et ubehag med kvalme og slapphet Vi har selvfølgelig energireserver nok til å løpe mange timer enda, men kroppen vil nødig ta i bruk sine opplagrede fettreserver. Det er akkurat fettforbrenning vi ønsker å få i gang på en langtur, så da begynner langturen egentlig for fullt etter ca. en time. For meg går dette "ubehaget" hurtig over og jeg tolker det som at jeg har trent kroppen til å starte tidlig med fettforbrenning.
Normalt har jeg ikke med noe annet en vann, men jeg pleier å ta med gel på noen av de lange langturene. Det er viktig å trene på inntak av næring før løp. I konkurranser har jeg benyttet to gel på halvmaraton og 6 på hel. Da er det viktig å starte tidlig slik at kroppen rekker nyttiggjøre seg av næringen.
En annen viktig effekt av lange langturer er herding av bein og kropp generelt. Jeg opplever at dette er ferskvare og må trenes på nytt før hver maratonkonkurranse. Uten denne herdingen blir de siste kilometerne på en maraton svært tunge og det kan hende man treffer den beryktede "veggen" etter 30K.